Når man først begynte å bygge båter på Moen kjenner man ikke, men det er dokumentert båtbygging i Sørfjorden så tidlig som 1206. Da fikk Gyrd Beinteisson bygget et vikingskip i eik som var større enn Gokstadskipet. Under dansketiden var de rike eikeskogene forbeholdt kongen som trengte tømmeret til den dansk-norske flåten, så i nesten 400 år ble det kun bygget mindre fartøyer i Sørfjorden. I unionstiden med Sverige var restriksjonene på skogen borte og skipsfarten opplevde stor fremgang og behov for nybygg i perioden etter Napoleonskrigene. Med fjerningen av den britiske navigasjonsakten i 1849 gikk norsk sjøfart inn i sin store gullalder og det dukket opp skipsverft langs hele Sørlandskysten og bare i Risør kommune ble det registrert over femti skips- og båtbyggerier.
Fra skipsbygging til båtbygging
På 1880-tallet falt fraktmarkedet kraftig samtidig som damp var i ferd med å ta over for seil og jern erstattet tre som byggemateriale for skipene. De mange små verftene og rederiene langs Sørlandskysten var dårlig rustet til å møte denne overgangen og når markedet i tillegg ble oversvømmet av billig utrangert tonnasje fra utlandet, betydde det slutten for de fleste skipsverftene på Sørlandskysten. På Moen så man et marked for mindre bruksbåter hvor trebåten ennå kunne konkurrere. Da båtene var mindre kunne man bedre arbeidsforholdene med å bygge enkle båthus som beskyttet mot sol og nedbør. Det første båthuset kom på Hammeråker i 1875 da Christen Knutsen begynte for seg selv. Christen hadde arbeidet hos sin far og svoger som drev skipsbyggeri på Moen fra 1857-1880, og hos den legendariske båtbyggeren Ole Barmen. Christen etablerte sitt båtbyggeri rett før den store nedgangen og i en tid da Risør ennå stod for 10% av landets skipsproduksjon.
Det skulle gå 30 år før neste båtbyggeri etablerte seg på Moen. Markedet var i ferd med å ta seg opp og Halvor Gregersen som hadde gått i lære hos Christen på Hammeråker startet Gregersens Båtbyggeri i 1906. Ti år seinere kom det tredje båtbyggeriet på Moen da brødrene Petter og Emmanuel startet Brødrene Moen og Nilsens båtbyggeri sammen med deres svoger, Thor Nilsen Sauvik. Sauvik bygde det siste båthuset på Moen da han etablerte eget båtbyggeri i 1943. Det var nå fire båtbyggerier på Moen og stor aktivitet. Det ble for det meste bygd yrkesfartøy som fiskebåter, redningsskøyter, ferger og andre spesialfartøy, men også lystbåter.
Fra industri til kulturminne
I 1965 kjøper Verner Hansen båtbyggeriet til Thor Sauvik. Hansen kjøpte seinere også opp båtbyggeriet til Em. Moen & Søn. Da Verner Hansen ble pensjonist i 1999 tok «Moen Slipp og Båtbyggeri» over driften og fortsatte med nybygg og resaureringer av kulturhistoriske fartøy. I 2004 var det slutt for «Moen Slipp og Båtbyggeri» og Risør Trebåtbyggeri inngikk leieavtale med Verner Hansen om de trandisjonsrike båthusene. I 2005 ble Moen Trebåtbyggeri etablert og tok over driften i båthusene etter Thor Sauvik og Em. Moen & Søn.
Det har vært kontinuerlig båtbyggervirksomhet på Moen siden 1850-tallet og det er til sammen bygget omtrent 1200 større trefartøy i denne perioden. I tilegg kommer kanskje like mange mindre trebåter som ikke fikk byggenummer og en mengde reperasjoner og utbedringer. Båtbyggeriene på Moen er i dag det viktigste kulturminnet i Risør kommune ved siden av selve trehusbebyggelsen i sentrum. De gamle båthusene blir nå restaurert og i varetatt med støtte fra Riksantikvaren, Norsk Kulturminnefond, Aust-Agder Fylkeskommune, Risør kommune, Stiftelsen UNI og Sparebanken Sør.