HISTORIEN OM SMIA VED MOEN TREBÅTBYGGERI
HISTORIEN OM SMIA VED MOEN TREBÅTBYGGERI
Vi delte restaureringen opp i disse punktene:
1. Fundamentering, betongsåle og bunnsvill.
2. Reisverk
3. Panel og vinduer
4. Sperrer, beter og åser
5. Pipe og tak med vindskier og isbord
6. Esse og ovn.
7. Tekniske installasjoner som dreiebenk, reimoverføringer og belg.
8. Overflatebehandling og materialer.
1. Fundamentering, betongsåle og bunnsvill.
Bunnsvillen ble satt på steiner for å hindre at den ligger rett på bakken. Innvendig er det fylt med sement opp til nivå med svillen. Dette er gulv og fundament i smia.
Fordi betongsålen er brukket og ødelagt mot nord, slo vi opp deler av gulvet etter at essen var fjernet. 30% nytt gulv ble armert og støpt. Dette sikrer et stabilt fundament for gammel dreiebenk og ny esse.
Smia ble midlertidig stemplet opp mens bunnsvillen ble skiftet. Vi besluttet å utføre all utskifting av stendere og spikerslag fra utsiden. Innredning ble ikke berørt. Panelet ble skiftet opp til ca. vindushøyde.
Bunnsvillen mot syd var mest råtten og ble skiftet i sin helhet.
Mot nord ble store deler beholdt.
2. Reisverk
For å skifte råte – og husbukkskadde deler av bunnsvillen og reisverket, ble smia stemplet opp med mange støtter for å fjerne vekten fra de delene som skulle skiftes ut.
Nederste del av stolpe mot syd/øst ble erstattet med ny og hjørnestolpe mot nord/vest ble spunset.
Utskiftinger foretatt i vegg mot syd.
Som det går frem, er innvendig panel ikke fjernet.
3. Panel og vinduer
Da vi prøvde å finne ut om smia noen gang hadde vært overflatebehandlet, var det ingen nålevende personer på Moen som kunne huske at smia hadde vært gjort noe med.
Panelet er svært slitt av sol, regn og vind nedenfor takutspringet. Spesielt mot syd, solsiden. Dette viser også at smia har vært ubehandlet i mange, mange år.
Alle vinduer ble restaurert ved at glassene ble tatt ut, nødvendig spunsing av treverk utført og glassene satt inn igjen i linoljekitt og malt.
Opprinnelig liggende kledning i gran, kopiert av Gryting sagbruk.
Vi la veggpapp bak kledningen
4. Sperrer, beter og åser
Rundt pipa har det vært lekkasjer i mange år. Det har ført til skader på både takbord, beter og åser. Taket på nordsiden var så skadet at vi måtte skifte ca. 80%, mens taket på sydsiden hvor det ikke har vært lekkasjer, var helt intakt. Den ene beten/bjelken som pipa står på, måtte skiftes. Vi var lenge inne på tanken at vi måtte ta ned pipa, men da vi så at den var i svært god stand, laget vi heller en midlertidig understøttelse mens beten ble skiftet.
Alle åsene måtte byttes rundt pipa, men, mønsåsen og mønekammen kunne reddes.
Taket er enkelt laget med kun en sperre på midten, den var intakt, men beten/bjelken ble byttet. For å hindre utglidning av vegg monterte vi tverrgående strekkbolter langs begge betene og en ved drivverk for dreiebenk. For å kunne etterstramme er boltene utstyrt med en strekkfisk «midtskips».
5. Pipe og tak med vindskier og isbord
Pipa står på et jernbeslag som hviler på to beter/bjelker. De er understøttet av 2 stolper. Pipa var i god stand så den er ikke tatt ned eller gjort noe med.
Betene/bjelkene ble skiftet før vi åpnet taket.
Takbordene på nordsiden ble fjernet for å komme til de underliggende konstruksjonene. Taktroa var laget av 1» rupanel av varierende bredde.
Vi byttet ca. 80% mot nord mens hele sydsiden er original. Nye åser ble lasket mot gamle.
Tak mot nord ble lagt ferdig med takpapp, lekter og sløyfer i kjerneved furu og med vindskier på plass.
På syd-siden av smia var taket intakt. Vi justerte litt på høyden av lektene for å få de til å passe bedre ut mot mønepannen. Nederste lekte ble byttet i sin helhet.
Gamle takstein lagt med god overlapp til nederste lekte. Vannbord og isbord ble hvitmalt.
Det var ikke mulig å få taket tett rundt pipa, det ble derfor besluttet å lage et beslag som felles inn i fugene på pipa og legges over mønet.
6. Esse og ovn.
Essen var en støpt armert betongklump, fylt med stein. I bunnen lå store stein, mens det på toppen lå mindre runde stein. Vi fant ikke antydning til kullrester blant steinene. Da vi spurte på bygda om noen visste når smia hadde vært i bruk, fikk vi til svar at ingen hadde sett den essa i bruk.
Essa ble demontert for at vi skulle kunne reparere betonggulvet. Steinen ble tatt vare på og gjenbrukt i den nye essa.
Essa nesten klar til fyring.
Ovnen kommer fra Havstad Jernstøperi i Arendal. Brennkammeret var knust, men noen av etasjene var intakte. Reidar Grøsle hadde tilfeldigvis et brennkammer av den typen vi manglet, og restaurerte ovnen for oss.
Kort om Havstad Jernstøperi: «Havstad Jernstøperi var en bedrift i Arendal, etablert 1854 og ble drevet fram til år 1931. Støperimester Jørgen Johannessen etablerte bedriften, og han kom fra Ulefos Jernværk. Johannesen oppførte både verksted og smie på Havstad, like øst for Arendal».
7. Tekniske installasjoner som dreiebenk, reimoverføringer og belg.
Her ser vi belgens originale plassering over essa.
Treverket i sidene på belgen er kun noen få mm. Skinnet er festet i denne fineren med små taks som er stiftet gjennom striper av lær. Det var umulig å bruke samme festemetode, fordi fineren ikke ville tåle at vi spikret i den på nytt. Vi valgte å bruke original festemetode på treverket som danner rammen til belgen, og på fineren i den bevegelige delen av belgen ble skinnet limt fast. Taks ble forsiktig tatt ut og gamle lærbånd ble erstattet av nye og festet med nye taks.
Skinnet ble limt med kontaktlim mot finerplatene, etter at de var renset for skitt og maling.
Dreiebenk og smergelskive på plass og koblet til reimdrift
En stor takk til alle som har bidratt med å redde nok et kulturminne på Moen.
Risør Kystkultursenter
v/ Ole–Jacob Broch
8. Overflatebehandling og materialer.
a. Hvitmaling: Enetorpets linoljemaling til vinduer og vindskier og isbord.
b. Granpanel: Jernvitrol farget med Kjønrøk.
c. Stendere: Kjerneved furu
d. Sløyfer og lekter Kjerneved furu
e. Beter/bjelker Kjerneved furu
f. Panel Rustikk med ru forside av gran produsert av Gryting Sag
g. Festemidler Varmgalvanisert jern
h. Taktekking Underlagspapp Norkraft.
